av Tore Kiste

Turen i år gikk med stappfull buss, hele 54 personer, til Oppdal. På veien dit besøkte vi Prestegårdslåna i Melhus. Dette er et spennende bevarings- og kulturprosjekt som først og fremst skyldes Kristine Kaasa Moe. Hun tok entusiastisk imot oss og ga en levende beskrivelse av arbeidet med låna, stabburet og gårdsanlegget.

I tillegg til kaffe og velsmakende hjemmebakte kaker, fortalte hun om oppturer og nedturer underveis i arbeidet, men mest av alt fortalte hun om arbeidet med å fylle låna med kulturaktiviteter av ulike slag.tilhorere-ved-prestega%cc%8ardsla%cc%8ana

kristine-kaasa-moevi-horer-pa%cc%8a-en-humoristisk-kristine
kristine-kaasa-moe-forteller

Underveis til Oppdal ble det fortalt om likt og ulikt, som forhåpentlig vis bidro til å øke kunnskapen om vårt vakre fylke.

På Oppdal besøkte vi ett av Nord-Europas største branngravfelt fra vikingtiden, Vangfeltet, med over 700 gravminner. Arkeolog Anne Lise Fløttum viste oss rundt i deler av gravfeltet og fortalte levende om feltets opprinnelse og gravskikker på Oppdal.   anne-lise-forteller-for-historielaget

anne-lise-flottum-onsker-velkommen-til-vangfeltethistorien-om-vangfeltetanne-lise-ved-steinen-som-kan-tolkes-med-litt-fantasiDeretter gikk turen til Oppdalsmuseet med spennende møte med Oppdals bygningshistorie. Her ble servert lunsj med museets spesialitet; lammesuppe. En svært velsmakende og anbefalelsesverdig rett, intimt i historiske omgivelser. Vi ble imponert over museets serveringskapasitet, særlig når vi ble flere enn opprinnelig bestilt! Etter lunsj ble det vandring rundt i anlegget med kunnskapsrik guiding.

utsnitt-av-oppdalstunetvertskapet-onsker-velkommen-til-lunsjsentralen-pa%cc%8a-oppdalstunet

 

Fra Oppdal satte vi kursen via Berkåk og nedover Orkladalen mot Løkken Verk med litt lokalkunnskapsoppdatering underveis i bussen. Orkladalen er rik på kulturminner; både helleristninger, kirker, gamle gårdsanlegg, veianlegg og handelsvirksomhet som tiden har løpt fra.

 

På Løkken besøkte vi Gammelgruva, som viser restene etter 333 års gruvedrift fra 1654 til 1987. Deler av gruva er åpnet for turister og andre interesserte, og vandringen i lange gruveganger endte opp i en storslått fjellhall. Her arrangeres både teaterforestillinger og konserter gjennom året. Bjørn Krokdal bidro til at vi fant veien ut i dagslyset igjen med mer kunnskap enn da vi dro inn.

bjorn-krokdal-viser-skjema-over-malma%cc%8ara

klar-for-a%cc%8a-ga%cc%8a-inn-i-gammelgruvadetalj-inne-i-gruvaeksempel-pa%cc%8a-arbeidsfohold-i-gruva

 

Turen videre nedover dalen måtte selvsagt gå med Thamhavnbanen, et synlig resultat av Wilhelm Thams` visjonære tenkning. Dette var Norges første elektriske jernbane med kraft fra Skjennaldfossen kraftstasjon, på meterspor, som sørget for effektiv transport av kis mellom Løkken og utskipningshavna på Thamshavn. Banen ble åpnet i 1908 til Svorkmo med kong Haakon VII som prominent gjest og to år etter til Løkken.

klar-til-a%cc%8a-entre-thamshavnbanen

Takket være innsatsen til Thamshavnbanens Venner gjennom m

ange krevende år, og etter adskillige arbeidstimer og millioner kroner, fremstår banen i dag som en museumsbane i god stand mellom Løkken og Bårdshaug. Videre til Thamshavn er banen med stasjonsbygninger fredet.

2-klasse

På Bårdshaug møtte vi bussjåføren igjen for videre tur til Snefugl gård i Buvika. Her ble vi møtt av eieren og driveren Arnstein Saltnes, som serverte kaffe og vafler i haugevis ved siden av å fortelle litt om gårdens historie! Etter kaffen ble det besøk i Norges største Prøysen-samling med bøker, plater, brev og lydopptak. En utrolig samling som befinner seg i Skaun i Sør-Trøndelag og ikke ved Prestvægen i Ringsaker!

snefugl-ga%cc%8ard

arnstein-saltnes-forteller-om-snefugl-ga%cc%8ard

Rik på opplevelser ankom vi Trondheim omtrent på schedule.

Været på turen? Som vanlig på våre turer; godt folk har godt vær!