Litt historikk
Distriktet omfatter områdene Bratsberg, Oppstrinda, Fossegrenda, Nidarvoll, Sluppen, Tempe og det opprinnelige Nardo.
Nardo Distrikt, eller bydel, starter helt i sydøst av storkommunen Trondheim på grensen mot våre nabokommuner Malvik – Selbu og Klæbu. Når denne bydelen har fått navnet Nardo så skyldes det ingen tilfeldighet. Navnet er utledet av det historiske Njardarhol som betyr Njårds haug.
Njardarhol eller Nardoplatået som vi kaller stedet idag har vært et gammelt kultsted for guden Njård. Et annet «hellig sted» som grenser opp til Nardo er Elgeseter. Dyrking og tilbedelse av guden Njård hadde sitt høydepunkt i årene 400 til 800 etter Kristus.
Nardo er altså et av de eldste stedsnavn som er kjent fra vår tidligste historie.
Gamle ferdselsårer
Gamle ferdselsårer har bundet området sammen, godt støttet av Nidelva mot vest. Ferdselen har gått til og fra de faste punkter som de to kultstedene Nardo og Elgeseter var, og til den gode elvehavnen ved Nidelvens utløp i fjorden og som senere dannet grunnlaget for kaupangen i Nidaros som Olav Tryggvason grunnla i år 997.
En veg fra Byåsen har gått ned til elva mellom Stavne og Tempe til et fergested som var i drift så sent som opp til 1870-årene. Derfra gikk den opp til den gamle Klæbuveg, der hvor jordveien til Elgeseter, Sunnland og Nardo støtte sammen, og videre opp på Nardoplatået.
Herfra var det ferdselsåre forbi Steindal og Heggdalen innover mot Jonsvatnet.
Den gamle Klæbuvegen har gått over Elgeseter, videre på langs og tildels over Nardoplatået forbi Sundland, krysset Sluppdalen og bekken syd for nåværende Sundland skole, hvoretter den ga seg i kast med Stubbakkan. Dalen ved Stubban der vegen gikk ble kalt Selbu-dalen, fordi her gikk Selbyggenes ferdselsåre fra Selbusjøen til byen. Vegen gikk over Stubban og Utleira til Bjørkmyr. Herfra følger den omtrent den samme trase som dagens Bratsbergveg har frem til Eklesbakken.
Ved gamle Lialøkken skole gikk vegen opp en bratt bakke som ble kalt «Guttugrova». Den er nå jevnet ut og kan ikke sees idag. Fra Eklesbakken gikk vegen opp Katfolla, en dal som førte opp over Randliberga. Vegen var svært bratt og lå i et vanskelig terreng. Den kom frem til gården Bratsberg, gikk ned Sæterbakkan til Amundsdalen og inn i Klæbu.
Den siste alvorlige «kneiken» før man kom frem til Selbusjøen, var passasjen over «Ståggan» (Steggan). Vegen fra Selbusjøen til Trondheim med sine bratte bakker var fryktet av de veifarende, særlig på vinters tid.
Det sies at for å unngå disse bratte bakkene om vinteren ble kvernstein, transporten, fra Selbu til byen, ført over Digre i Bratsberg til Litjvatnet (Jonsvatnet), over isen og videre inn til byen. Kvernsteinproduksjonen i Selbu varte i ca. 300 år fra år 1600 til 1800.
Identitet
Det er viktig for en bydels identitet at innvånerne lærer bydelens historien å kjenne. Med utgangspunkt i dette har vi dannet vårt lokale historielag.
Vi håper å kunne samle inn opplysning, er om hendelser liv og lagnad – fra fjern og nær fortid.
Vår målseting er:
- Gi ut en årbok om lokalhistoriske emner.
- Holde åpne medlemsmøter med kåseri i foredrag.
- Samle inn billedmateriale fra tidligere tider som kan gi grunnlag for mulig utgivelse av lokalhistoriske fotobøker – kalendere osv.
Historielaget håper på et nært og godt samarbeid med bydelens innbyggere og stå til tjeneste så langt som våre ressurser strekker seg.
Denne artikkelen sto på trykk i Njardarholl 1995. Papirutgaven kan kjøpes for kr. 20,- Trykk her for andre utgaver.