Inge Johnsen – idrettsmann og administrator

Inge Johnsen – idrettsmann og administrator

På bildet: Friluftsmannen Inge Johnsen med hunden Fant, på hytta i Kviknefjella.

- Jeg ble medlem av Nidarvoll A.I.L. i 1938. Nidarvoll var den gang et område med meget spredt bebyggelse. Noen idrettsplass hadde vi ikke, og fotballtrening ble det dårlig med, men vi stilte da lag. Jeg var skolegutt, og en dag jeg hadde ekstra mye lekser, meldte jeg forfall til en forestående fotballkamp. Det var Odd Lervold som var opp­mann og keeper på laget (falt under krigen), og umiddelbart etter forfalls­meldingen var ekspedert, mottok jeg et stort papir med følgende påskrift: Såfremt du ikke kommer til kampen i morgen, må du ikke vise deg ute etter mørkets frambrudd - hilsen Odd. Jeg møtte opp og spilte kampen!

Terrengløp og stafetter preget friid­rettssesongen, og Gatestafetten var forsommerens høydepunkt. Min etappe var fra Aktiebryggeriet i Strandvegen og inn på Reina idretts­plass. Vi fikk gode plasseringer husker jeg. 

Skiidrett var vinterens akti­viteter, med hopping i forskjellige bakker. Bl.a. var Løbergbakken, Fuggelskræmselet og Ulsetbakken meget benyttet av vår store tropp av guttehoppere. Langrennstrening foregikk mest i Strindamarka, med Bjørnåsen som det naturlige utgangs­punkt. 

 

Krigsår og idrettsstreik 

Så kom krigen i 1940, og all aktiv idrett ble skrinlagt. Mine beste idrettsår - 22 til 27 år - gikk tapt! 

Etter fem år uten konkur­ranser var in te res sen for aktiv idrett særlig stor i tiden som fulgte etter krigens slutt, men de økonomiske ressurser var meget små. 

Vi fikk sammenslutning mel­lom Arbeidernes Idrettsforbund og Norges Landsforbund for Idrett, og av dette fulgte at vi vedtok endring av vårt lags navn til Nidarvoll Idrettslag. Nå fikk vi også vår egen idrettsplass i tilknytning til Nidarvoll skole, og fotballinteressen økte. 

Seier og tap 

Jeg minnes med glede åpningscupen for B-lag på Byåsenbanen, der vi gikk seirende ut, og i påfølgende sesong ble vi avdelingsmestre. 

Året etter spilte vi i klasse A, med åpningscup på Ranheimbanen. Vi gikk, altså til fots, fra Nidarvoll/ Sluppen til Ranheim. Første kamp gikk mot Stavne (Nå Sverresborg). Vi vant med 1-0. Etterpå gikk vi hjem igjen! 

Ellers glemmer vel ingen gamle Nidarvollinger da vi satte Steinkjer utaor i cupkamp på Nidarvollbanen! 

 

Livat på Hølonda 

Et lag vi fikk spesiell kontakt med var Leik, Hølonda. En kretskamp mot dem som var berammet på Hølonda dagen før pinseaften, ble av begge lag søkt forflyttet til pinseaften, noe som ble godkjent. 

Vi startet kampen kl 21, og aldri har jeg opplevd et livligere pub­likum enn det vi hadde der. Kampen endte 3-3. Senere ble vi invitert til Leiks 50-årsjubileumskamper. Her tok vi seieren, og mange påsto at vi også vant festen. 

Friidretten blomstret også. Særlig var vi frempå i terrengløp, skogsløp og stafetter. I Fjellseter­stafetten stil te vi i eliteklassen og gjorde en god figur. Selv løp jeg ned Vestoppfarten fra toppen av Stein­berget til Ilaparken. Men det beste minne har vi nok fra Buvik-stafet­ten, der vi tok vandrepokalen til odel og eie. Her løp jeg 1. etappe. 

Nidarvoll og Tempe var av folketall ganske beskjedent, og det ble etter hvert klart for begge lag at mulighetene for topp-plaseringer hver for oss var små. Sammenslåing av lagene ble tatt opp, forslag frem­met og behandlet på riktig måte, og vi fikk Nidelv Idrettslag. 

Andre plikter overtar 

Min alder, familie og de mange ad­ministrative oppgaver jeg ble tildelt - utenom de i Nidelv, bl.a. Formann i Strinda kommunale ungdoms- og idrettsutvalg, formann i fylkesfri­luftsnemnda og formann i friid­rettskretsen - stoppet videre aktiv idrett for meg. 

Våre barn overtok med bl.a. Stein på bronse-laget i Norway Cup, og John Arne på Nidelvs gode fot­ballag i årene 1967 - 1974, sammen med Richard Johnsen, Hallvard Berg, Rolf Eriksson m .fl

Her er et bilde av Nidarvoll Idrettslag mange gode stafettlag. Bildet er trolig tatt i 1947 på Byneset. Det var åtte glade gutter som stilte til start. Stafettla­gene fra Nidarvoll var viden kjent i Trøndelag. Fra v. Olaf Kvidal, Erling Wiik, Inge Johnsen. Bak:Rolf Husby, Ørnulf Johnsen, Arne Haugen, Kristian Solem og Sigurd Husby.

Barnas skifest 

Nardorennet fikk jeg være med på å starte i 1962, og utallige er de minner som knytter seg til dette. De første årene vokste deltakerantallet til 2000. Noe avvik på start-og inn­komstklokker kunne nok skje i den lange tid rennene varte, og det førte til kjedelige protester fra foreldre som sto med stoppeklokker. Da var det at den balanserte Hans Fåness lanserte ideen med å stille klokka ved innkomsten. Siden ble det ikke mottatt hverken skriftlige eller muntlige protester! Neste år går rennet for 48. gang. Dette var noen strøtanker fra et langt liv med idrett og Nidelv Idrettslag i fokus. Mye har endret seg, men jeg ser alle Nidelvs hjemme­kamper enda.

Nidarvoll IL vinnere av Lynturneringen i fotball ca. 14 dager etter krigens slutt i 1945. Turneringen ble avviklet på Myra ved Kyvannet. Utstyret var det så som så med, men våre blå lerretsskjorter hadde overlevd 5 krigsår og bare det fortjener oppmerksomhet i tillegg til at vi vant 3 strake kamper på en dag, riktig nok med bare 30 min. omganger. Bak: Harald Thalberg, Arnfinn Tørs­tad, Willy Tørstad, Sverre Johnsen, Karl Ande,: Foran: Kolbjørn Stræte, Tore Husby, Finn Johnsen, Arnfinn Arntzen, Inge Johnsen, Ørnulf Johnsen.

Inge Johnsen har vært medlem i Trondhjems Turnforening siden 1924 og er fortsatt å se i Turnhallen hver tirsdag blant turnveteraner. Han holder seg i god form den spreke og joviale 89-åringen. 

Han er tildelt hedersmerket i Nidelv Idrettslag for sin innsats som idrettsmann og administrator. Inge har også innehadd ledende verv i Friidrettskretsen, hvor han var for­mann i 3 år. Styremedlem både i Fotballkrets, Idrettskrets og i Tillits­mannsklubben. Idrettsmerke-statu­etten og kruset har han også i hylla.

Denne artikkelen ble skrevet av Knut Mathisen og sto på side 9 i årboka for 2007 

 

Wikistrinda:  Nidarvoll idrettslag   Nardorennet   Nidelv IL